lørdag 17. mai 2008
 
  Hjem arrow Weimaraneren arrow Rasebeskrivelse  
Hovedmeny
Hjem
Nyheter
Linker
Kontakt oss
Oppdrettere
NWK
Weimaraneren
Weimaraner FAQ
Gjestebok
Resultater 2007
Avlskriterier - revidert
Avlsliste
Bildegalleri
Valper/Omplassering
Fri- og treningsområder
Generalforsamling 2008
Vedtekter
Aktiviteter 2008
Titler og vandrepremier
Eukanuba
Rasebeskrivelse Skriv ut E-post
Lagt inn av Administrator   
mandag 08. august 2005
Gruppe: 7
FCIs Rasenr.: 99
Original: 27.02.1990
Revidert: 13.02.2002 D
Opprinnelsesland/
Hjemland: Tyskland

Anvendelse: Allsidig jaktbrukshund (stående, kontinental fuglehund).

Kort om historikk: Det finnes tallrike teorier om Weimaranerens opprinnelse. Det er imidlertid klart at rasen, som den gang hadde mye blod fra sporhunder i seg, allerede i første tredjedel av 1800-tallet ble holdt ved hoffet i Weimar.
Inntil midten av 1800-tallet, før rasen ble renavlet, var avlen helt rettet inn mot bruksegenskapene og lå i hendene på profesjonelle jegere og skogvoktere i Midt-Tyskland, først og fremst i områdene rundt Thüringen og Weimar. Da sporhundenes storhetstid var forbi, ble disse krysset med en fuglehund (Hühnerhund) og så avlet man videre på disse krysningene.
Fra ca. 1890 ble rasen underlagt planmessig avl og stambokført. I tillegg til den korthårede Weimaraneren forekom fra omkring århundreskiftet (1900) enkelte langhår. Siden stambokføringen startet ca. 1890 har rasen vært renavlet, og er således nærmest fri for innkrysninger av andre raser. I motsetning til hva mange tror er det f.eks. ikke brukt Pointer til foredling av rasen som stående fuglehund. Dermed er Weimaraneren nok den eldste av de tyske stående fuglehundene, som nå gjennom mer enn 100 år er blitt renavlet.


Helhetsinntrykk: Middels stor til stor jaktbrukshund av hensiktsmessig arbeidstype. Formvakker, senete med kraftig muskulatur.
Tydelig kjønnspreg.

Korthåret tispe
foto:Odd Wikstrøm

Viktige proporsjoner:
- Mankehøyde : kroppslengde = 11 : 12
- Avstanden fra snutespiss til stopp noe lengre enn fra stopp til
nakkeknøl.
- Avstand fra albue til midt på mellomhånden er omtrent den
samme som fra albue til manken.

Adferd/temperament: Allsidig, lettført, stabil og pasjonert jakthund med et systematisk og utholdende søk, men ikke overdrevent temperamentsfull. Særdeles god nese. Skarp overfor vilt, vaktsom men ikke aggressiv. Pålitelig i stand og under vannarbeid. Påfallende gode anlegg for arbeid etter skuddet.



Hode:

Skalle: I harmoni med kroppens størrelse og snutepartiet. Bredere hos hanner enn hos tisper, men forholdet lengde og bredde harmonisk hos begge kjønn. Fordypning midt i pannen. Nakkeknølen lett til middels markert. Tydelige kinnbensbuer bak øynene.

Stopp: Meget svakt markert.

Korthåret hanne
foto: M. Røhme

Nesebrusk: Stor, skal stå foran underkjeven. Mørk kjøttfarget, går jevnt over i grått bakover.

Snuteparti: Langt, kraftig, spesielt hos hannhunder. Sett i profil virker den nesten kantet. Partiet ved hjørnetennene like kraftig som ved premolarene. Rett neserygg, ofte litt hvelvet, men aldri konkav.

Lepper: Moderat overhengende, kjøttfarget som gommene. Liten leppefold.

Kjever/tenner: Kraftige kjever. Komplett tannsett, regelmessig og kraftig. Saksebitt.

Kinn: Muskuløse, tydelig markert. Tørt hode.

Øyne: Mørk til lyst ravfarget med et intelligent uttrykk. Runde, en aning skråstilte. Himmelblå i valpealder.

Ører: Brede og ganske lange, rekker til munnviken. Høyt og smalt ansatt, spisst avrundet. Dreies lett forover når oppmerksom og danner folder.

Hals: Edel og fint avrundet nakkebue, bæres stolt. Muskuløs og tørr, nesten rund, ikke for kort. Blir kraftigere mot skuldrene og går harmonisk over i skulderpartiet, manke og bryst.

Forlemmer:

Helhetsinntrykk: Lange, senete, rette og parallelle, men ikke bredstilte.

Skulder: Lang og skråstilt. Godt tilliggende. Meget muskuløs. Velvinklet mellom skulderblad og overarm.

Overarm: Skråstilt, tilstrekkelig lang og sterk.

Albue: Frie, verken inn- eller utoverdreide.

Underarm: Lang, loddrette.

Håndrot: Kraftig, tørr.

Mellomhånd: Senet. Lett skråstilt.

Poter: Kraftige, rettet fremover. Godt sluttede, hvelvede. De to midterste tær er lengre, dette er rasetypisk og ikke en feil. Lyse til mørkegrå klør. Tredeputene kraftige og godt pigmenterte.


Kropp:

Overlinje: Går harmonisk fra den buede halslinje over i godt markert manke til den ganske lange og sterke ryggen.

Manke: Godt markert.

Rygg: Stram og muskuløs, uten svai. Ikke overbygget. En ganske lang rygg er rasetypisk og ikke en feil.

Kryss: Bekkenet langt og moderat skråstilt.

Bryst: Kraftig, men ikke overdrevent bredt. Tilstrekkelig dybde, rekker til albuene, og tilstrekkelig lengde. Godt hvelvet uten å bli tønneformet. Lange ribben. Godt markert forbryst.

Underlinje/buk: Lett stigende, ikke oppknepet buk.

Langhåret tispe
foto: privat
Hale: Noe lavere ansatt under rygglinjen enn hos andre sammenlignbare raser. Kraftig og godt behåret. Hengende når hunden er i ro, når oppmerksom eller ved arbeid bæres den vannrett eller også høyere.

Baklemmer:

Helhetsinntrykk: Lange, senete og meget muskuløse. Parallelle, ikke inn- eller utoverdreide.

Lår: Tilstrekkelig lange, kraftige og meget muskuløse.

Knær: Kraftige, tørre.

Underlår: Lange, tydelig fremtredende sener.

Haser: Kraftige, tørre.

Mellomfot: Senete, nesten loddrette mot bakken.

Poter: Kraftige, kompakte uten sporer. For øvrig som forpotene.

Bevegelser: Jordvinnende og flytende. Bak- og forben føres parallelt. Lang og flat galopp. Stram rygg i trav. Passgang uønsket.

Hud: Kraftig. Tilliggende, men ikke for stram.


Pels:

Hårlag: Korthåret:
Kort (men lengre og tettere enn hos de fleste lignende raser). Kraftig, meget tett, glatt tilliggende dekkpels. Uten eller med lite underull.

Langhåret:
Bløt, lang dekkpels med eller uten underull. Glatt eller lett bølget. Langt nedhengende beheng ved ørebasen, fløyelsmyk pels tillatt på ørespissene. Pelslengden på flankene 3-5 cm. På halsens underside, forbryst og buk noe lengre. Godt med bukser og beheng, men noe kortere hår nedover. God fane på halen. Behåring mellom tærne. Kortere pels på hodet.
Hårlag svarende til dobbel pels (stockhaar) med middels lang, tykk og godt tilliggende dekkpels, tett underull og moderat utviklede bukser og beheng forekommer hos hunder med blandete arveanlegg.

Farge: Sølvgrå, rådyr- eller musegrå, og overganger mellom disse fargenyanser. Hode og ører ofte noe lysere. Hvite tegninger i bare liten utstrekning tillatt på bryst og tær. Noen ganger finnes en mer eller mindre tydelig mørk ålestripe langs ryggen. Utpregete rødgule og brune tegninger er en grov feil.

Størrelse og vekt:

Mankehøyde: Hannhunder: 59 - 70 cm (ideal 62 - 67 cm)
Tisper: 57 - 65 cm (ideal 59 - 63 cm)

Vekt: Hannhunder: ca. 30 - 40 kg
Tisper: ca. 25 - 35 kg

Langhåret hanne
foto: Weimaraner Klub e.V.

Feil:

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er i relasjon til rasebeskrivelsen.

Grove feil: - Tydelig avvikelse i type. Utypisk kjønnspreg.
- Store avvikelser i størrelse og proporsjoner.
- Store avvikelser i hodet, f.eks. for tykke lepper, kort eller spisst snuteparti.
- Mangel på mer enn to P1 eller M3.
- Noe nedre hengende øyelokksrender.
- Ører utpreget korte eller lange, ikke vridde.
- Løs halshud. Store avvikelser i halsens form og muskulatur.
- Tydelig svai rygg, karpelend. Overbygget.
- Tønneformet bryst, utilstrekkelig brystdybde og -lengde. Opptrukket buk.
- Manglende vinkling, utoverdreide poter, sprikende poter.
- Utpreget hjulbent eller kuhaset.
- Dårlige bevegelser. Passgang.
- For fin eller for grov hud.
- Blanding av de tillatte pelsvarianter beskrevet over.
- Manglende pels på buk og ører (lærører). Tydelig ullen pels hos den korthårete varianten. Tydelig krøllet eller for lite pels hos den langhårete.
- Avvikelser i gråfarger, som gulaktig eller brunaktig.
- Store avvikelser i høyde og vekt (mer enn 2 cm).
- Øvrige store feil eller mangler.
- Lette temperamentsfeil.

Diskvalifiserende feil:

Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.
- Absolutt utypisk, fremfor alt tung eller svakelig.
- Absolutt uproporsjonert.
- Utypisk skalleparti, f.eks. bulldogaktig.
- Helt utypisk snuteparti, f.eks. konkav neserygg.
- Overbitt, underbitt, ytterligere tannmangel.
- Øyne: Entropion, ektropion.
- Helt utypiske ører, f.eks. utstående ører.
- Mye løs halshud.
- Meget overbygget, svai rygg, karpelend.
- Tønneformet eller deformert brystkasse.
- Misdannede ben.
- Kronisk halthet. Meget bundne bevegelser.
- Delvis eller fullstendig hårløshet. Misdannelser i huden.
- Andre farger enn grå. For mye brunt. Hvite tegninger andre steder enn på bryst og poter.
- Størrelse mye over eller under oppgitt mankehøyde.
- Øvrige misdannelser.

Oversikten kan selvsagt ikke ha med alle feil, men de nevnte må betraktes som eksempler.


OBS
Hannhunder skal ha to normalt utviklede testikler på normal plass.

Rasebeskrivelsen er oversatt fra gjeldende FCI-standard.

Norsk Kennel Klub, 8. april 2003

Sist oppdatert ( fredag 12. august 2005 )
< Forrige


Mambo is Free Software released under the GNU/GPL License.

Get The Best Free Mambo Templates at www.peekmambo.com