Weimaraner som jakthund
På samme måte som de andre kontinentale, stående fuglehundene, stammer weimaraneren fra hunder som sporet opp storvilt. I store deler av verden, er denne egenskapen fremdeles høyt verdsatt. Her til lands er det som fuglehund og apportør weimaraneren kan anvendes. Som kjent er det ikke tillatt å benytte langbente hunder på rådyrjakt her. I de andre nordiske land, som på kontinentet, trenes og brukes weimaranere på flere typer hårvilt, som rådyr, kanin, rev og grevling.
Samtidig er rasen lite utbredt i Norge, og import av avlsmateriale blir derfor en forutsetning. Det er bare med disse faktorene i mente, en kan gi weimaraneren en rettferdig bedømning som fuglehund i henhold til de norske regler for jaktprøver. Disse reglene er i hovedsak komponert med settere og pointere for øyet. Dette er raser som har vært rendyrkede fuglespesialister i all tid, og som bare unntaksvis finner for eksempel et ferskt elgspor uimotståelig. Også de andre kontinentale hundene, som vorsteher, münsterländer og breton, har i lengre tid enn våre hunder fått økt fokus på fugl gjennom avl her i landet.
Men visst duger de på jakt. Spesielt skogsfugljakt passer godt for rasen, og det er her weimaranere har oppnådd premiering i Norge. Denne jaktformen passer godt hundens søk, som normalt vil strekke seg til en bredde på ca.100 – 300 meter i åpent terreng, for å snevres inn til 20-50 meter i tettere vegetasjon. Mange skogsfugljegere opplever det som et pluss at weimaraneren som regel holder bedre kontakt med føreren enn andre raser. Dette betyr imidlertid ikke at man ikke kan trene opp sin weimaraner til å gå et stort søk på høyfjell eller lavland.
Evnen til å finne vilt varierer selvsagt fra individ til individ, men trenden er at de hundene som tidlig blir eksponert for vilt, også blir de beste viltfinnerne.
Standinstinktet utvikles i løpet av hundens to første leveår. Vi ser som regel at valper helt ned i 10 – 12 ukers alder tar synsstand på vinge, men det tar ofte to år før den er fast i stand under praktisk jakt.
Alle weimaranere skal dessuten beherske apportkunsten, både på land og i vann. Dette faller oftest ganske lett for rasen, siden svært mange av dem nærmest er lystapportører. Vannpasjon finnes også som regel i rikelig monn.
Dersom en ønsker en hund som er allsidig og som med tålmodighet og erfaring kan bli en svært god jakthund, er weimaraneren kanskje noe for deg. Men for all del, forvent ikke at den skal prestere som en pointer det første året. Potensialet finnes der, men det krever en del trening, målrettet avl, og ikke minst, deltakelse på jaktprøver.




